Språkutvikling på 1800-tallet

 

1814 år er viktig år for Norge. Vi fikk vår egen grunnlov og vårt eget storting og  man begynte å tenke mer på nasjonale. Denne tanken gjorde til at man ønsket et  eget norsk skriftspråk. I 1830 åra, begynte det en debatt. Debatten gjaldt  skriftspråket vårt, som på denne tiden var dansk. Talemålet I denne tiden var norsk  dialekter som vanlige folk snakket og dannet dagligtale som embetsmennene og  borgerskapet I byen snakket.

 Det var J.S. Welhaven og H. Wergeland som satte det hele I gang. Vi hadde tre syn  på hvordan skriftspråket skulle bli.

 1: Forsette med dansk: Welhaven og historikeren P.A Munch stod for denne  linjen sammen med fleste embetsmennene.

 2: Fornorsking: Henrik Wergeland og Ludvig daa mente at norsk ord og uttrykk  skule brukes og innføres innenfor det danske skriftspråket.

 3: Helt et nytt skriftspråk: P.A Munch skiftet standpunkt og ville at man skulle  ta utgangspunkt I en norsk dialekt som lingnet gammelnorsk mest. Etter det tok  Ivar Aasan tok denne tanken.

 I 1840 årene

 Disse tankene ble fulgt av dem som begynte å skrive ned folkediktingen:

 . Andreas Faye skrev ned sagene på Dansk

 . Asbjørnsen og Moe har også sin del av æren av fornorskingen av det danske skriftspråket. De skrev ned eventyrene på dansk, men med mange norske ord.

 

 1840 årene

 1: Den-norske linjen fortsatte. Språk linget veldig dansk og ble kalt “ det  alminnelige bogsprog” Denne linjen forsvinner etter hvert på bekosting av  fornorskingslinjen.

 2: Knud knudsen kom med sin fornorskingslinje.

 3: Ivar Aasan skapte det nye landsmålet som var utviklet fra dialekter fra  forskjellige steder I norge.

 1870 til 1880

 Knud knudsen fikk hjelp fra diktere og språkforskere og senere politikerene til å  fornorske dansken. Språket ble kalles riksmål I 1907.

 Ivar Aasan ble mer og mer populær blant vanlige folk og språket hans fikk navn  som landsmål. Språket ble brukt I stadig flere språklige sammenhenger.

 Mange forfatter som Arne Garborg og Aasmund Olavsson begynte å skrive  litteraturen på landsmål og Henrik Ibsen og bjørenstjerne Bjørnson fornorsket  språk bevisst I det de skriv.

 politikk I debatten

 I språkdebatten Venstre støttet bøndene (landsmålet). Høyre støttet  embetsmennene ( Det alminnelige Bogsprog. Men denne linjen forsvant og  K.knudens Rigsmål vant frem etter 1900.

 Venstre fikk makten etter 1814 og valgte landsmålet.

 I 1878: lærene, så langt det var mulig, skulle undervise på barnas eget talemål.

 I 1888: Jamstillingsvedtaket: Landsmål og det alminnelige bogsproget skulle være  likestilt I skolen og I offentlig adsministrasjon.

 I 1892: Målparagrafen: Skolestyrene I kommunene valgte selv hvilket skriftspråk  barna skulle undervises på. Enten landsmål eller det almininnelige bogsprog. 

 Det var  stor økning i antall skole kretser som brukte landsmålet i undervisningen.  Og i 1901 ble det laget en normal for landsmålet. I 1906 ble Norges mållag stiftet,  og noen år senere kom Riksmålforbundet. Og det fortsetter reformararbeidet med de  to skriftsspråkene. 

 Klikk her for å se video om språkhistorie på 1800-tallet..

 Hør dialekter fra flere steder..

 les mer om språkdebatt på 1800-tallet..